Vårklargjøring av bobil og vogn - les mer

Kontakt Mohagen Bil AS

Ole Jan Stubberud
Daglig leder 
Frode Skjerva
Kundemottak 
Mari Marthe Rækstad
Marked 
Jan Hvinden
Selger 
Kjetil Gulbrandsen
Selger 
Ole Sigurd Marthins
Selger 

Chat via Facebook

Reisebrev:

Eventyrlyst er i oss alle

Bor det en Nansen i oss bobilfolk? Hva er det som driver oss ut på tur med et rom og kjøkken på fire hjul? Hvorfor opplever vi rastløshet og spenning for å komme oss ut på tur? Får vi aldri nok av dette livet?

Tekst, foto og video: Alan Billyeald

"Den er i os alle, det er vor gådefulle lengsel efter å gjøre noe, fylle livet med noe mer enn vor daglige gang fra hjemmet til kontoret, og fra kontoret tilbake hjem igjen. Det er vor stadige lengsel efter å overvinne vanskeligheter og farer, å se de skjulte ting, å trenge inn i strøk utenfor vor slagne vei; det er det ukjentes dragning, lengselen efter landet hinsides de kjente grenser, den guddommelige makt dypt rotfestet i menneske-sjelen, som drev de første jegere ut i nye strøk."

Fridtjof Nansen skrev dette i 1927 og disse kloke ord, uten at vi kanskje har tenkt over det, er litt av drivkraften i oss bobilister, å fylle livet med noe mer enn vår daglig gange fra hjemmet til kontoret og hjem igjen.

On the road again.... En fin tur i mai
En dag i mai. Spenningen øker. Hvor var huskelisten min? Fylle vann. Hvor mye gass har jeg? Grillen, fotoutstyr, varme klær, mobil bredbånd. Fruen varslet hun ville møte våren i Spania med sin søster, om jeg ville bli med? Hmmm, jeg så min snitt og takket høflig nei - jeg ville heller på eventyr!

Willy Nelson er godt selskap når du kjører bobil alene. Passerer Hønefoss, Jevnaker, og Gran, og ikke overraskende ser mange mennesker i sin daglig gange til kontoret. Men ikke jeg... I´m on the road again.... opp forbi Brandbu og sender en vennlig tanke til de på Mohagen ... I´m on the road again....
 
Jeg har kjørt veien opp til Lillehammer så mange ganger det går nesten på autopilot, jeg ønsker meg inn i områder jeg ikke er så godt kjent. En plan begynte å formulere seg i hode mitt... Atlanterhavsvei, Ålesund, Runde og Valdresflya på returen.

Første stopp ble Toftemo Turiststasjon mellom Otta og Dombås. Fikk nesten hele plassen for meg selv og parkerte ved siden av elven. Elsker å sove ved siden av en elv - rennende vann er sovemedisin. Ut med grillen og deilig stek til middag. Jeg griller mye på tur. For meg er det avslappende og om det tar litt tid, hva så, det har jeg nok av. Grønnsaker er lett, bruk et aluminiumsfat, skjær potetene i tynne skiver, sharlottløk delt i båter, hvitløk, salt/pepper og til slutt grønne erter. Dette sammen med en god Rioja ute i flott natur, ja, da er jeg i himmelen.
 
 
På vei mot Nordsjøen
Pakke bilen i herlig solskinn og du kan lukte vår i lufta. Oppover til knutepunktet Dombås og vest mot Nordsjøen. Etterhvert har du Rauma elva på venstre hånd og den i likhet med Bobilly ruller nedover mot havet. Ja den andre kvinnen i livet mitt heter Bobilly, bygget på ordspill mellom bobil, mitt etternavn og det å leve billig.

Nå ser vi snart mannen i livet mitt opp til venstre og selv om jeg ventet i flere timer for å se om han ville flytte på seg så skjer ikke det i dag. Selv om første mann gikk på månen for 50 år siden er det ingen som kan si når Mannen skal skli ned fjellsiden.

Jo lengre nedover dalen vi kommer jo mere vår er det, og hvilket skue åpner det seg. Blå himmel og Trollveggen reiser seg i all sin makt. Den er Europas høyeste loddrette stup. Det er cirka 1 700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1 000 meter er loddrett stup.
 
 
Her er plassen jeg fikk ligge i fred og ro.

Turen forsetter i strålende vær mot Atlanterhavsveien. Jeg ønsket å komme dit før solnedgangen så jeg kan finne et fint sted å fricampe og ta noen bilder i blå timen. Liker best å campe ved siden av vann og kan bruke mange timer på Google maps i luftbilde modus for å finne plasser. Er det folk der så er jeg alltid høflig og forteller hvor pent jeg synes det er akkurat der. Til dags dato har jeg aldri blitt jaget!
 
 
"Ørneredet"
En kjempefordel med å bo som en nomade er å eie din egen frihet. Ingen fly å rekke, ingen forhåndsbestilling av hotellrom og om du ikke rekke ferjen så er det bare å lage a nice cup of tea og vente på neste. Jeg har etterhvert fått mange venner rundt omkring Norges land og det er ingen bedre måte å besøke en slik venn. Du trenger ikke en seng og håndkle, det er bare å parkere på utsiden. Fordelen er at vennen er lokal kjent og kan åpne nye eventyr i sitt nærmiljø.

Jeg jobbet sammen med Kjetil for mange år siden og nå var jeg i nærheten av hans bopel, nærmere bestemt Eidsvåg i Møre og Romsdal. Jeg husket godt at Kjetil var ivrig fisker og må innrømme jeg håpet på en fisketur på Langfjorden. Men det jeg glemte var at Kjetil er også ivrig fotograf og han viste om min interesse for å fotografere havørn.
 
 
Straks etter ankomst var vi ute på fjorden i strålende mai vær. Grønt nede ved vannet og hvitt på toppene rund oss. Etter 2 minutter hadde vi fisket opp litt mat til havørnene. På denne tiden har de unger i redet som skriker etter mat og mor og far er kontinuerlig på vingene etter neste måltid. Kjetil har kjent dette paret i flere år og har alltid en godbit med til dem. Han mener de kjenner igjen lyden på motoren og båten hans men kanskje de blir redd meg? Oh nei du.. det var bare å slå av motoren er par hundre meter fra land. Reise seg og vifte med fisken, for så å kaste den mot land. Fra nå det sa plask var det fem skrikende måker der, så ti, så femti, de klarer ikke å holde en hemmelighet! Vi har ikke sett havørnen men han har sett oss og forstått vårt skuespill og måkene bekrefter det er mat å få. Vuuf, vuuf, vuuf, kraftige vinger løfter ørnen opp og måkene viser respekt, eller var det redsel, for kongen og flyr sin vei. Jeg står klar med kameraet og telefotolinsen. Han flyr rundt oss og så stuper han som en tysk stukafly mot fisken. Dette er noe av det største jeg kan oppleve som fotograf og fikk produsert nok adrenalin for en hel uke.
 
 
Ålesund
Er du først på disse kanter er det obligatorisk å stoppe i Ålesund. Her har de virkelig lagt til rette for oss bobilister med flott plass ved vannkanten og en steinkast fra sentrum. Ålesund er i dag den byen i Norge som har den mest konsentrerte bebyggelsen av hus i Jugendstil. Ta en spasertur i gatene og studer de vakre bygningene, som alle ble bygget etter bybrannen som raserte Ålesund i 1904. På toppen av Ålesunds Byfjell Aksla kan du nyte en utrolig vakker utsikt utover skjærgård, bysentrum og Sunnmørsalpene. Spaser opp de 418 trappene fra Byparken, eller ta kjøreturen opp, eller bli med en tur med Bytoget.
 
 
Bildet av Ålesund kunne vært tatt for hundre år siden.

Det er ikke farlig å snakke med fremmede! Jeg parkerte ved siden av en spansk bobil. De satt på utsiden, studerte kartet og virket ganske bortkommen. Kan jeg hjelpe dere sa jeg på spansk, øyene lyste opp omkranset av et stor smil! De forklarte de følte seg litt utenfor, kunne ikke engelsk eller norsk. Dårlig skilter og generelt lite informasjon å få. De elsket naturen i Norge og det å kjøre i snø i fjellene for så å møte våren i dalførene var eksotisk for dem. Det tok ikke lang tid før la senora del autocaravan trikset frem deilig pata negra skinke og en velsmakende Rioja. Pedro Torres fra Granolers og insisterte jeg måte ta med bobilen min til Catalunya hvor han skulle vise meg noen flotte steder. Kanskje han tilhører familien kjent for sine utmerkede viner?

Jeg har alltid med meg elektrisk sykkel på tur. Får litt trim men det beste er å kunne oppleve og se mer av området rundt der jeg camper.
 
 
Runde 17 mai
Jeg måtte komme meg ut til fuglparadiset, et hjem for om lag 500 000 fugl, blant lundefugl, havsule, krykkje, alke og lomvi. Her er det fint turområde, og du kan også bli med på båttur rundt øya hvis du vil det. Den nederlandske østindiafareren Akerendam gikk ned nord for øya like etter at det ble bygget i 1725. Skipet skulle egentlig til Jakarta i Indonesia, men ble drevet ut av kurs av en storm i Nordsjøen. Hele mannskapet på 200 døde, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet. I 1972 fant sportsdykkerne igjen vraket. De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av dem av gull og for dette fikk de tre dykkerne to tredjedeler av skatten.
 
 
I enden av veien finner du Goksøyr Camping, rett ved havet og 45 minutter gåtur til lundefuglene. Ganske bratt til å begynne med men det er bare å ta der rolig så går det bra. Jeg hadde avtalt å møte gode venner fra Vikersund her. Trond er kjent på disse kanter. Han er ivrig fotograf og det han liker alle best er å fotografere lundefugler! Godt å ha med en kjentmann! Trond bakte en deilig eplekake som ble delt med de utenlandske bobiler på plassen og det ble en flott 17 mai for oss alle.
 
 
Hjemover igjen
Jeg gledet meg til å komme opp i høyden igjen å se om Kong Vinter slapp tak i landskapet. Kok litt kaffe og la roen, som du kun finner i fjellet, synke over deg. Med litt fantasi blir utsikten som en hvit strand og turkis hav som mere hjemmehørende på Bahamas.
 
 
Kamera og bobil hører sammen for meg. Fotografi har vært hobby i femti år og bobil de siste fem år. Norge, for meg, er et eventyrland å oppdage med bobilen og jeg får aldri nok av den skjønne naturen. Livet er å våkne i en blomstereng eller til måkeskrik, eller falle i søvn til lyden av regn eller en bekk som sildrer ved siden av. God tur alle sammen!
 
Aktuelt