
Reisebrev fra Alan Billyeald:
En liten tur til nord-Polen?
Jeg pleier å ta en bobiltur med sønnen min hvert år. Dette er kvalitetstid for oss, en tid vi kan bruke til å bygge videre på far-sønn-forholdet, mimre om gamle dager, og ikke minst engasjere oss i felles aktiviteter som matlaging, sykling og foto.
Tekst og foto: Alan Billyeald
– Hva synes du om å kjøre i retningen nord-Polen, raskeste vei til Kirkenes og så kan vi ta det rolig nedover norskekysten, spurte jeg.
– Etter to uker på tur kan Adam fly hjem til Oslo fra der vi måtte befinne oss. Deretter kan fruen fly opp og mønstre på for to uker til, la jeg til.
Begge var litt reserverte. «Mye mygg der oppe om sommeren» og «Vi var der for ikke så lenge siden» var svarene som kom fra fruen. Tankene utviklet seg isteden til en tur til nord-Polen. Polsk landskap, mat og arkitektur, og på returen kunne vi nyte tysk øl og dansk stjerneskudd.
Jeg har to mottoer: «Veien blir til mens du går» og «Home is where I park my camper». Jeg er veldig glad i å være på tur i Nord-Norge med bobilen, men er mest glad så lenge jeg er på tur og kan oppleve nye steder.
– OK, sier jeg.
– Polen, høres det greit ut? Adam blir med til nord-Polen og nord-Tyskland og bytter plass med fruen i København, sa jeg. Alle var enige – alle fikk tilfredsstilt ferieønskene og da var det bare å starte planleggingen.



Adresse:
Fisketångens Varv
Varvsgatan 19
Kungshamn
Pris SEK 250,-
Kontakt Rolf på tlf. 0046 702 882 778.


Så bar det sørøst til Karlskrona og Stena ferje til Gdynia i Polen. Det gikk helt fint å fricampe ca. 5 km før fergekaia – en nødvendighet siden båten skulle gå kl. 09.00 dagen etter.
Prisen for 7,4 m bobil, to passasjerer og lunsjbuffet kostet kr 1865,- og reisen tar 10,5 timer. Dessverre er dette en kjedelig tur – det er ikke mye å gjøre på båten, og maten var ikke spesielt bra. En god bok på lur er en god ide! Kanskje er det en bedre opplevelse å reise om natten og heller betale for lugar?


Vi hadde lagt merke til en annen campingplass kun 5 minutter på veien vi kom fra, så vi kjørte dit i all hast for å sikre oss en plass for natten. Kun 1 ledig plass på parkeringen på utsiden av porten var å oppdrive og den tok vi. Resepsjonen var stengt og vi forsto veldig fort at de 20 andre bobilene på utsiden skulle også campe der. Vi slo oss til ro med en gin tonic i tropenatten på parkeringsplassen.
Om morgenen var jeg innom resepsjonen for å sjekke inn, men også her var det helt fullt i mange dager. Vi hadde tenkt å være i Sopot i flere dager for å utforske byen og Gdansk. Den vennlige damen ville gjerne la oss bo på parkeringsplassen. Hun skulle ordne strøm til oss og vi kunne bruke fasilitetene på innsiden, og alt dette for kr 30,- dagen. Vi ble med i Outsider-klubben og fant fort mange hyggelige naboer av varierende nasjonaliteter. Å snakke med et eldre polsk ektepar med Google translate appen gikk som en drøm og resulterte i flere hjemmelaget schnapps.
Et annet motto jeg er glad i kom til sin rett – «Ikke sitt inne når alt håp er ute!» ;-)

Vi er glade i å sykle, og oppdaget fort at Sopot ligger langt foran andre steder i verden med sine meget trygge og helt adskilte sykkelstier. Sykkelstiene er uten gående, hunder, barnevogner osv., og følger den flotte standen kilometer etter kilometer. Mange spisesteder, cafeer, barer pryder byen som er kjent for sin pir.
Den over 500 meter lange trepiren i Sopot er den lengste i sitt slag i Europa. Den sto ferdig i 1828 og ble bygget for rekreasjon og båttrafikk. I høysesongen koster det noen kroner å komme inn, men det er det verdt.
Gdansk er en kort Uber-tur unna. Uber er genialt – automatisk vet sjåføren hvor du er, hvor du skal, og betaling skjer via appen. Du trenger ikke å snakke polsk!
Gdansk – også kjent under sitt tyske navn Danzig – er Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved slutten av annen verdenskrig utslettet nesten hele sentrum, men omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Gdansk er et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum og et betydelig transportknutepunkt i det nordlige Polen. Å vandre i dens gater en dag eller to gir kulturelt påfyll.


Dagen starter med en kald dusj, eller rettere sagt mangel på vann. Når vannet ble skrudd på kom det først tre utblåsninger og til slutt en sakte utpust. Vannpumpen døde der og da. Resepsjonen hadde forslag til to steder som kanskje kunne hjelpe. GPS-en ledet oss til et industrielt område i utkanten av Gdansk – ingen skilt, men ropene fra fem bobiler på utsiden vitnet om at vi var på rett plass.
Inni butikken var esker stablet fra gulv til tak med merket Fiamma, Truma og Dometic, og optimismen på en løsning økte! Google translate tok litt feil da Marek først kom med en vannpumpe til motoren. Etter mye latter lå det plutselig 15 vannpumper av den typen vi skulle ha på skranken. En av variantene var eksakt lik den som var kaputt, og Marek kunne bytte med en gang. Går det an å ha sånn tur? Takknemligheten steg betraktelig når Marek ikke skulle ha mer enn kr 300,- for både pumpen og arbeidet.

Våre polske naboer foreslo et besøk til Malborkslott, en 90 minutters kjøretur fra Sopot. Slottet er verdens største mursteinsslott og et av verdens største gotiske arkitektur komplekser, bygget i 1280 og listet blant UNESCOs verdensarv.
I Malbork fant vi en fin og romslig campingplass rett ved slottet med det merkelig navnet «Camping over the Pond». Rimelig og greit for kr 120,- natten. Les mer om campingen her og slottet her.


Vi kjører mot øst til byen Olsztyn for å besøke en barndomsvenn. Han har booket oss inn på Hotel Pirat, som også tillater bobiler å stå foran hotellet rett ved vannet. Vi fikk til og med bruke bryllupsplattingen som vårt uteareal. Det var en luksus å bo ved innsjøen og ha alle hotellets fasiliteter lett tilgjengelig. Ikke dyrt heller, kun kr 130,- dagen.
Ikke langt fra denne plassen tilbrakte Hitler over 800 dager i sitt hemmelige hovedkvarter, Ulveskansen i Gierloz. Her holdt han sine generaler i stramme tøyler og ledet offensiven mot Sovjetunionen. Interessant hvis du liker litt historie.

Veiene i Polen er stort sett bra. Ute på landet kan køen fort hope seg opp på grunn av en saktegående traktor eller eldre lastebil spyttende ut svart dieselrøyk. Her bør man passe seg for unge råkjørere som skal forbi i høy hastighet. Det har kommet en del nye motorveier sponset med EU-midler og her er det ingen problem å kjøre bobil. Vi følte oss alltid trygge og hadde ingen negative opplevelser. Det frister å besøke Polen igjen og bruke mer tid på å bli kjent med landet og folket.
Etter en solid økt på åtte timer var vi i Berlin. Jeg hadde reservert og forskuddsbetalt plass et par måneder i forveien (anbefales) på en meget sentral bobilplass, Oase. Nå skulle vi prøve oss på urban camping midt i storbyen. Stedet var ryddig og greit, servicebygget fungerte og sikkerhet var ivaretatt.



Å sykle i Berlin er en drøm og byen har virkelig lagt alt til rette for trygg ferdsel. Vi syklet mye, selv om vi fikk et par dager med over 32 °C.
Det var artig å besøke gamle Tempelhof flyplass og sykle på rullebanen. Virkelig berømt ble Tempelhof under Berlinblokaden mellom 1948 og 1949, da Sovjetunionen forsøkte å sulte ut Vest-Berlins befolkning ved å blokkere all trafikk på vei og jernbane. Tempelhof var flyplassen hvor en stor del av de allierte forsyningene ble fløyet inn. Den ble stengt i 2008.


Adam inviterte på en Michelin-restaurant som takk for turen. Menyen var vegetarisk og jeg tenkte at her er det best å sikre en McDonalds på vei hjem. Men nei, førsteklasses service og et meget velsmakende måltid, selv om inngangen var i en bakgård flankert av søppelcontainere.
Man blir aldri helt ferdig med Berlin og det tar tid å se alt. Men det går helt fint å besøke byen og bo sentralt med bobil!
Vi måtte videre og siktet oss inn på en overnatting i Lübeck. Her var det mange bobilplasser og vi fant Wohnmobilstellplatz Lübeck 2, veldig sentralt og ved elven Stadtgraben. Prisen her var ca. kr 150,- Det er ikke strøm eller andre fasiliteter på plassen.






