Velkommen til inspirasjonskveld tirsdag 19. november klokken  19-21

Kontakt Mohagen Bil AS

Lillann
Butikkansvarlig 
Ole Jan Stubberud
Daglig leder 
Frode Skjerva
Kundemottak 
Mari Marthe Rækstad
Marked 
Jan Hvinden
Selger 
Kjetil Gulbrandsen
Selger 
Ole Sigurd Marthins
Selger 

Chat via Facebook

GAMP PÅ VEIEN: Det var hestekrefter i flere utgaver som tok turen til årets Rørosmartnan 19.-23. februar i år. Med hest og slede kommer forbønder og lasskjørere fra Sverige, Østerdalen, Hedmark, Gudbrandsdalen, Gauldal, Selbu og Tydal, i tillegg til at det er ordnet plass for 100 bobiler. Alle foto: Alan Billyeald

Reisebrev:

Til Rørosmartnan med 130 hester

Jeg har en “bucket list” og den er lang. Hvorfor heter det bucket list? Jo, det kommer fra “kick the bucket”, eller på godt norsk, “avgå med døden”. Så… en liste med ting man må gjøre før det er for sent. Det er mye jeg ønsker å få med meg og de står på min bucket list. Når vi gikk inn i 2019 var Rørosmartnan øverst på listen.

Tekst, foto, video: Alan Billyeald


Jeg vekket mine 130 hester fra sin vinterdvale på låven. De var skodd for vinter så det var bare å laste på provianter og kanskje litt korn, pels og vilt som jeg kunne selge på Røros? Tanken slo meg – vi bobilfolk har litt til felles med lasskjørere.


Tenk deg å oppleve på nært hold en tradisjon som går tilbake 400 år. En tradisjon bygget på det enkleste transportmiddel som fantes. Og det var handel som var drivkraften og ikke minst et godt samarbeid med hest. Den gamle vinterleia fra Gudbrandsdalen til Røros var en viktig handelsvei. Vinterleia er ei gammel lasskjørerrute, som var livsviktig for handelen mellom dalføra på 1700 og 1800-tallet. Kopperverket på Røros gjorde at et bergverkssamfunn vokste og dette bidro til økonomisk vekst og velstand i hele Østlandsområdet, samt Trøndelagsfylkene. Røros var i stor vekst og avhengig av varer utenfra. Det var opp mot 4000 arbeidere som jobbet i selve gruvene, pluss alle dem som jobbet utenfor.
AUTENTISK: Hvert eneste år er det kvinner og menn som fører ønsker å føre tradisjonen om reisen til Røros videre. De kler seg i pels og ull, spiller og danser og lever i harmoni med sine hester. Eneste grunn at de skal ha en klokke er for å se hvor sent de kommer!
Utrolig nok var det hestekrefter som fikk hjulene til å gå rundt. Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler.
YRENDE LIV: De besøkende på Rørosmartnan – om de kommer med hest eller i bil – får blant annet oppleve konserter, dans, yrende folkeliv, god mat og drikke, høy stemning på serveringsstedene og kjøring med hest og slede.
Stein P. Aasheim skrev at lasskjørere var 1800-tallets trailersjåfører. Underveis tok de inn på gårder og skysstasjoner, datidens hoteller. I de gode, gamle dager da hestekrefter virkelig betydde hestekrefter og betalingen for overnatting var hestemøkka som ble liggende igjen. Den var verdifull både som gjødsel og fôr. Og på Røros kunne det komme 1500 gamp til martnaen. Stålhesten endret dette rundt 1880-åra da jernbanen, Rørosbanen, overtok transporten av varer til og fra Røros. En epoke var forbi.

Mine 130 hester tar ikke mye plass og de er gjemt under et hvitt panser. En vanlig kølkorg fra Nord-Østerdal var 2,5 m. lang, 0,8 m. bred og 0,9 m. høy. Vanlig vekt på et køllass var ca. 300 kg. Min slede har seng, dusj og kjøkken, brukbar standard og veier 3500 kg og fôr er byttet ut med diesel. Min vinterleie var belastet med tung trafikk opp forbi Gardermoen og toll måtte betales landeiere for å passere. Noe hestemøkk i betaling vil ikke Fjellinjen ha, bare norske fjelldollars! Men etterhvert kom jeg over til mye vennligere folk og det var mye elg å se i Elverumstraktene. Riksvei 3 er en grei og gratis vei oppover til Alvdal og mine 130 gamp fikk opp farten.
FLOTTE RAMMER: Rørosmartnan kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner på en måte som du ikke kan oppleve noe annet sted. Verdenskulturminnet Røros bergstad danner en unik ramme for folkefesten.
Det ble sent, så jeg stoppet for natten i Tynset for å se om jeg kunne plukke opp lukten av gamp og folk som hadde vært på tur en ukes tid. I gamle dager måtte de bruke hest som var vant til ulv og det samme kan sies den dag i dag. Men vi tøffinger som bruker bobilen om vinteren er ikke redd ulv, spesielt når kveldens camp var under oransje gatelys – takket være NSB.

Jeg kom etterhvert på sporet til lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal, som telte nærmere 30 ekvipasjer, og er med det det største enkeltfølget som ankommer Rørosmartnan. De har kjørt hvert år siden 1993 og vil tradisjonen tro ankomme Rørosmartnan 2019 på åpningsdagen. Nord Østerdal Lasskjørerlag består av følger fra Rendalen i sør, til Os i nord. Folldølan startet i Dalholen og har om lag 15 mil bak seg. De kjører via Grimsbu. På Tynset samles rendøler, alvdøler, folldøler, tynsetinger og osinger for felles tur. Fra Tynset kjøres det nå om Vingelen, Os og Galåen inn til Røros.
TRADISJONSRIKT: Jeg kom etterhvert på sporet til lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal, som telte nærmere 30 ekvipasjer, og er med det det største enkeltfølget som ankommer Rørosmartnan. De har kjørt hvert år siden 1993 og vil tradisjonen tro ankomme Rørosmartnan 2019 på åpningsdagen.
Det var dette som var på min bucket list, nær kontakt med kvinner og menn som fører tradisjonen videre. De kler seg i pels og ull, de spiller og danser og de lever i harmoni med sine hester. Eneste grunn at de skal ha en klokke er for å se hvor sent de kommer! Dette er en transport som skjer på dyrets betingelser og ikke minst takket være alle ildsjeler og dugnadstimer som legges ned for at veien går til verdensarv byen Røros.

I forbindelse med martnaen bygges det opp en bobilcamp med plass til 100 bobiler. Her er det lagt ut strøm, noen utedoer, vanntank og septiktømming og gass kan kjøpes på plassen. Stiv pris – 650.- pr. døgn inkludert strøm. Det tar 20 minutter å gå inn til byen og det finnes en gratis shuttlebuss 200 m. fra campen.
FØLGER MED I TIDEN: Selv om det har kommet enkelte moderne innslag i senere tid, er Rørosmartnan fremdeles en begivenhet hvor tradisjonene er satt i høysetet. Tradisjonell lokalmat, hest og slede, gammelt håndverk og den særegne stemninga i bakgårdene er viktige deler for helhetsfølelsen på Rørosmartnan.
Tidspunktet for Rørosmartnan er bestemt i kongelig resolusjon, så da er det bare å plotte det inn i kalenderen. Resolusjon fra 1853 sier følgende: «Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned.»

Fremtidige datoer for Rørosmartnan er:
18.-22. februar 2020
16.-20. februar 2021
15.-20. februar 2022
Aktuelt